Tømmertyper sammenlignet: laminert, massivt eller setningsfritt?

Materialvalget i et nytt tømmerhus er i 2026 i praksis en sammenligning av tre alternativer: vanlig laminert tømmer, setningsfritt laminert tømmer og naturtømmer. Den viktigste forskjellen ligger i setningen: naturtømmer setter seg rundt 30 mm per høydemeter vegg, laminert tømmer rundt 10 mm og setningsfritt tømmer i praksis ikke i det hele tatt. I eneboliger er laminert tømmer markedsstandarden, og den setningsfrie varianten er flaggskipsproduktet hos alle de store produsentene.

Laminert tømmer – standarden i dagens bygging

Laminert tømmer lages ved å lime sammen 2–6 parallelle lameller av gran eller furu. Bredder fås fra 95 til 275 mm og høyder på 170–275 mm; i enebolig brukes typisk 180–270 mm bred stokk. Uten sammenhengende kjerneved vrir og sprekker laminert tømmer klart mindre enn massivtre og holder målene. Den moderne fugen er svært tynn, så veggflaten blir ren både inne og ute. Vanlig laminert tømmer er rimeligere enn setningsfritt, og setningen på rundt en centimeter per vegghøydemeter håndteres med standardløsninger.

Setningsfritt tømmer – hva betyr det?

Setningsfritt tømmer er laminert tømmer der midtlamellene, typisk seks i alt, er limt med fiberretningen stående. Treet beveger seg nesten ikke i fiberretningen, så veggsetningen blir tilnærmet null: på det beste er formendringen under 0,2 % av vegghøyden, altså under en centimeter over fem meter. Nivået tilsvarer et hus med bindingsverk, og det gis opptil 10 års garanti på setningsfriheten.

Fordelene viser seg på prosjekteringsbordet: ingen setningsmonn over vinduene, store glassflater lar seg gjennomføre, gipsvegger og andre ikke-settende konstruksjoner festes rett i tømmerveggen, og byggingen går raskere. Typisk setningsfritt eneboligtømmer er rundt 200 mm bredt og 260–270 mm høyt; til store bygg fås bredder opp til 270 mm.

Massivtømmer – det tradisjonelle valget til hytte og badstue

Høvlet naturtømmer bearbeides av én stokk til rektangulær profil; typisk bredde 95–205 mm, høyde 170–220 mm. Overflaten kan telgjes maskinelt eller for hånd, og rundtømmer dreies til en diameter på 150–230 mm. Massivtre beveger seg mest: veggen setter seg rundt 3 cm per meter, og det kommer tørkesprekker i overflaten – sjelden et konstruktivt problem, men de synes. I dag brukes naturtømmer mest i hytter, badstuer og uthus, der prisen og det tradisjonelle uttrykket kommer til sin rett.

Hva krever setningen av konstruksjonene?

I en settende konstruksjon – naturtømmer, og i mildere grad vanlig laminert tømmer – tar den prosjekterende høyde for bevegelsen slik:

• Over vinduer og dører settes det av setningsmonn; i naturtømmer i størrelsesorden 60–70 mm for en åpning på to meter.
• Karmene i åpningene festes med glidende karmlist, ikke stivt.
• Bærende søyler får justerbare stolpesko som etterjusteres etter hvert som setningen skjer.
• Dybler hindrer stokkene i å vri seg; maksimal avstand er 2 000 mm.
• Innervegger setter seg litt mer enn ytterveggene, fordi inneluften er tørrere.
• Skap festes bare i én tømmeromfar, og takoverganger får glidebeslag.

Setningsfritt tømmer frigjør prosjekteringen fra disse begrensningene.

Tømmertyper og energikrav

I en helårsbolig er tømmertykkelsen også et forskriftsspørsmål. For en massivtrevegg på minst 180 mm gjelder en egen referanseverdi for U-verdi på 0,40 W/(m²K), mot 0,17 for en vanlig yttervegg, og E-tallsgrensen for massivtrebygg er 20 prosent romsligere i småhus. Derfor velges i praksis rundt 200 mm eller bredere tømmer til enebolig. Til hytte holder en lettere profil.

Profiler og hjørner avgjør uttrykket

Den glatte rettkantprofilen gir en moderne, rettlinjet flate; fasprofilen er mer tradisjonell. I hjørnene velger du mellom det tradisjonelle laftehjørnet med utstikkende stokkender og det avskårne cityhjørnet – sammen med rettkantprofil gjør cityhjørnet at huset utvendig nesten ser ut som et vanlig trehus. Profiler og fugeløsninger er produsentspesifikke, så sammenlign målene i tilbudene.

Hvilken tømmertype passer ditt prosjekt?

• Enebolig, moderne arkitektur eller store vinduer: setningsfritt laminert tømmer.
• Enebolig med strammere budsjett: vanlig laminert tømmer – setningen på rundt 1 cm/m håndteres med standardløsninger.
• Helårs fritidsbolig: laminert tømmer med kraftig profil.
• Sommerhytte, hagebadstue eller stabbur: høvlet naturtømmer eller rundtømmer.
• Tradisjonsbygg eller håndverksuttrykk: rundtømmer eller telgjet, høvlet tømmer.

Tømmertypen bør låses før hovedtegningene, for setningsegenskapene påvirker åpninger, knutepunkter og festingen av kjøkkeninnredningen. Valget er en balanse mellom tradisjonelt uttrykk, teknisk enkelhet og budsjett – alle alternativene gir massivtreets fordeler: jevn fuktighet inne og et råbygg som varer. Be om tilbud på minst to tømmertyper.

• Laminert tømmer er markedsstandarden i eneboliger; bredder 95–275 mm, typisk 180–270 mm.
• Setningstall: naturtømmer rundt 30 mm/m, laminert tømmer rundt 10 mm/m, setningsfritt under 0,2 % av vegghøyden.
• Setningsfritt tømmer gir store glassflater og knutepunkter uten setningsmonn; garantier gis i opptil 10 år.
• Setningsfritt laminert tømmer på rundt 200 mm oppfyller energikravene for enebolig.
• Massivtømmer, altså høvlet tømmer og rundtømmer, passer best til hytter, badstuer og uthus.
• Rettkantprofil og cityhjørne gir et moderne uttrykk, fasprofil og laftehjørne et tradisjonelt.